Korrigert nyhetsartikkel 06.09.2017

Aksjesparekonto – et egnet verktøy for privat sparing?

Fra 1. september 2017 kan du etablere en egen aksjesparekonto. Med bruk av en slik konto kan privatpersoner selge aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis uten at gevinst beskattes fortløpende. Med den nye ordningen slipper man å måtte opprette eller delta i særskilt investeringsselskap. Stortinget har vedtatt denne ordningen for å stimulere småsparere til å spare mer i verdipapir.

Aksjeutbytte og gevinst til personlige skatteytere skattlegges etter aksjonærmodellen. Det vil si at utbytte eller realiserte gevinster som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt etter oppjustering, jf. skattelovens kapitel 10, (effektiv skattesats 29,76 % for 2017).

For å gjøre det mer attraktivt for småsparere å investere i aksjemarkedet, og slik øke deres interesse for eierskap i norske bedrifter, har Stortinget vedtatt en ordning med aksjesparekonto. Ordningen vil sidestille privatpersoner med profesjonelle investorer, ved at man oppnår den samme skatteutsettelsen på aksjesalgsgevinster som man gjør ved å investere gjennom selskap. På denne måten kan man benytte hele gevinsten til reinvestering, i stedet for gevinst etter skatt.

Innskudd på aksjesparekontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og aksjefond som er EU-/EØS-registrert. Fondene må ha en aksjeandel på minst 80 % (kombinasjonsfond og rentefond). Innenfor kontoen kan man kjøpe og selge eierandeler, uten at eventuelle gevinster beskattes fortløpende. Også de innskudd som er satt inn på kontoen kan tas ut uten at skatteplikt realiseres. Det er først når gevinst tas ut av kontoen, at skatt pådras.

Av hensyn til at ordningen er ment å bidra til økt investering i og sparing i aksjemarkedet, er det bestemt at kontoen ikke skal være rentebærende.

For dem som allerede har investert i aksjemarkedet, er det laget en overgangsregel. Overgangsregelen gjør det mulig å overføre eksisterende beholdning til en aksjesparekonto ut 2017, uten at dette utløser skatt på eventuelle gevinster. Dette er spesielt gunstig dersom du har hatt høye latente gevinster over tid. Fra og med 2018 må du imidlertid betale skatt på eventuelle gevinster når du flytter aksjer eller fond til en aksjesparekonto.

Ved opphør av aksjesparekontoen skattlegges innestående på kontoen, fratrukket innskudd og skjermingsfradrag, som uttak fra kontoen. Således vil eventuelle tap på aksjer mv. først komme til skattemessig fradrag ved en oppløsning av kontoen. Sitter du med store urealiserte tap på noen aksjer, bør du derfor vurdere å realisere disse fremfor å flytte de over i aksjesparekontoen. En mulighet er å samle noen aksjer på aksjesparekonto, mens andre evt. holdes i direkte eie som før, mens man avventer realisasjon for å se an tap eller evt. fremtidig mulighet for mindre tap eller kanskje gevinst.

Også ved bruk av aksjesparekonto gis man, som nevnt ovenfor, et skjermingsfradrag ved uttak fra konto av gevinst, det vil si en skattefri avkastning som du opparbeider deg årlig basert på en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget baseres på innskuddet på aksjesparekontoen. Som for aksjer utenfor kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års uttak. Videre vil aksjesparekontoen gjøre det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer.

Det er bestemt at alle banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond kan tilby aksjesparekonto. Ta derfor kontakt med bank/kontofører for å opprette aksjesparekonto.

Det skal for øvrig tilføyes at aksjesparekontoen ved død kan overtas av arvingen med skattemessig kontinuitet. Også gjenlevende ektefelle kan med skattemessig kontinuitet bli sittende med aksjesparekontoen i uskifte.

Ved skilsmisse kan ektefellene ved skifte av felleseie bestemme at aksjesparekontoen skal overføres med skattemessig kontinuitet til den annen ektefelle enn den som den er registrert på.

En aksjesparekonto kan også gis som gave dersom dette gjøres med skattemessig kontinuitet.

For alle tilfellene nevnt ovenfor gjelder imidlertid at hele aksjesparekontoen må overføres. Den kan ikke deles opp eller eies i sameie.

For mange vil aksjesparekonto kunne være en god løsning, mens andre vil foretrekke den større fleksibilitet som et investeringsselskap fortsatt vil representere. En av ulempene ved aksjesparekontoen sammenlignet med et investeringsselskap, er at utbytte på aksjer og aksjefond beskattes fortløpende. Som det fremgår over, er ordningen heller ikke anvendelig for investering i unoterte aksjer.

Det at det ikke er adgang til å splitte opp en aksjesparekonto i flere aksjesparekonti, kan også sees som en ulempe. Det samme må kunne sies om at den heller ikke kan eies i sameie.

Særlig ved dødsfall, men også ved skifte at felleseie ved skilsmisse, kunne det være ønskelig å få delt opp aksjesparekontoen i flere konti, særlig dersom det befinner seg betydelige verdier på denne. Finner slik oppsplitting sted, vil aksjesparekontoen anses som opphørt, og beskatning av innestående vil finne sted som ved opphør (jf. ovenfor).

I slike situasjoner representerer holdingselskapsmodellen en mer fleksibel løsning. Holdingselskapet kan eies av flere aksjonærer, og dersom man ønsker å skille lag, kan det fisjoneres uten at det utløser skatt. Det er enkelt å etablere aksjeselskap for investeringsformål. Kravet til aksjekapital er ikke mer enn NOK 30 000,-.

Albaran har medarbeidere med solid erfaring innenfor bl.a. skatt og selskapsrett, og som kan rådgi mht. valg av sparemodell.

Ta gjerne kontakt med:
Advokat Ragnar Østensen , Tlf.:(+47) 413 06 666
Advokatfullmektig Ane Viken Sivertsen, Tlf.: (+47) 416 40 592

Publisert av Albaran 29.08.2017, oppdatert 09.09.2017