Bedriftshemmeligheter og dokumentsladding. Når sladden ikke sitter.

Når man skal skjule tekst i dokument som andre skal eller kan få innsyn i, er det viktig å være klar over at elektronisk sladd ikke er en sikker metode for dokumentsladding. Selv om det kan høres trivielt ut, er påpasselighet ved dokumentsladding en viktig del av enhver virksomhets rutiner knyttet til informasjonssikkerhet. Dersom man uberettiget skaffer seg tilgang til innhold som er sladdet, kan dette medføre erstatningsansvar. Det kan også medføre straffeansvar uberettiget å skaffe seg tilgang til innhold som er sladdet for at uvedkommende ikke skal få innsyn.

Dokumentsladding er praktisk i mange situasjoner. Eksempelvis er dokumentsladding ofte benyttet i forbindelse med offentlige anbudsprosesser. Oppdragsgivere ber gjerne tilbyderne i tillegg til tilbudet også vedlegge en sladdet versjon hvor tilbyder skjuler det som tilbyder anser for å være bedriftshemmeligheter, for eksempel enhetspriser eller løsningsmetoder. Dersom en deltager i en anbudskonkurranse vil klage på kontraktstildelingen, og ber om innsyn i beste tilbyders tilbud for å kunne vurdere grunnlag for klage, kan oppdragsgiver oversende den sladdede versjonen.  Dokumentsladding er eksempelvis også praktisk i innledende runder i forbindelse med henholdsvis prosjektsamarbeid og virksomhetsoverdragelser og innledende informasjonstilgang (due diligence) i tilknytning til slike prosesser, hvor det ofte(st) også er behov for bruk av  konfidensialitetsavtaler - "Non Disclosure Agreement(s) (NDA).

Praktisk om sladding av dokument

Dersom man benytter elektronisk sladdeverktøy, og oversender et elektronisk sladdet dokumentet pr. epost, vil ofte mottaker kunne oppheve sladden. Får å sikre seg mot dette, må man skrive ut de elektronisk sladdede dokumentene, og så skanne disse inn som nye pdf-dokument. Sjekk dernest på utskrift og på skjerm at det som er ment å bli skjult, ikke er lesbart eller mulig å tyde i seg selv eller ut fra sammenhengen. Disse skannede pdf-dokumentene kan så oversendes elektronisk, eller legges ved som fysiske kopier uten at mottager kan bryte sladden.

Dersom man benytter "gammeldagse" sladdemetoder, må man også passe på at det ikke er mulig å tyde det som er sladdet. Benytter man f.eks. overstrekningstusj, vil tidvis teksten under kunne være synlig, f.eks. at den skinner gjennom når man holder dokumentet opp mot lyset. Om man bruker overstrykningstusj eller dekker med dekkbånd, eller benytter andre analoge metoder, bør man uansett skanne de sladdede dokumentene, og så benytte disse som vedlegg ved elektronisk oversendelse eller som fysiske vedlegg.

Informasjonssikkerhet

Bevissthet om dokumentsladding er en elementær, men viktig del av informasjonssikkerhetsprogram som enhver virksomhet må ha. På www.albaran.no har vi lagt ut mer informasjonssikkerhet.

Den rettslige siden

Det er viktig og praktisk å være seg bevisst at den som uberettiget skaffer seg tilgang til innholdet i det som er en sladdet del av et dokument, etter omstendighetene kan bli erstatningsansvarlig overfor den hvis interesse sladden er ment å beskytte.

Det er naturlig å sammenligne oppheving av sladd med brevbrudd. Brevbrudd er straffbart.

Straffelovens § 205 har særskilte regler om "Krenkelse av retten til privat kommunikasjon":

jf. "Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget a) ... " b)
bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske
eller andre  tekniske hjelpemidler, c) ...    .".

For oversiktens skyld kan det være praktisk å ha kjennskap til hele ordlyden i  Straffelovens § 205:

"§ 205. Krenkelse av retten til privat kommunikasjon

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

a) og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,
b) bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,
c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller
d) hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.

27.08.2018

For ytterligere informasjon, kontakt gjerne:

Anders Dahl, Tore Amundsen, Tor Wilhelm Seim, Tor Mundal